Bomberom: Bygget for å verne mennesker mot skade ved krigshandlinger

Bomberom er et tema som har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene, både i media og hos private og offentlige eiere av bygg. Mange lurer på hva som faktisk kreves for at et bomberom skal gi reell beskyttelse, hvor mange rom som finnes i Norge, og hvilket ansvar som følger med eierskap. Nettsider som tilfluktsrom.no gir grundig informasjon, men mange har fortsatt et behov for en enkel og samlet forklaring.

Hva et bomberom skal beskytte mot

Bomberom, ofte omtalt som tilfluktsrom, er bygget for å verne mennesker mot skade ved krigshandlinger. Rommene skal beskytte mot trykkbølger, splinter, sammenraste bygninger og i mange tilfeller også mot farlige gasser og deler av strålingen fra radioaktivt nedfall. For at et bomberom skal fungere som planlagt, må både tekniske løsninger og jevnlig vedlikehold være på plass.

Tilfluktsrom er permanente konstruksjoner som inngår i bygget fra starten av eller bygges inn i ettertid. Et godkjent rom bygges i armert betong, med spesielle dører, gjennomføringer og ventilasjonssystemer. Disse løsningene sørger for at rommet tåler høyt trykk og slag fra en eksplosjon uten å kollapse eller slippe inn farlige fragmenter.

Mange rom er dimensjonert mot farlige gasser. Det betyr at ventilasjonen har filtre og ventiler som kan hindre at giftige gasser, røyk eller støv trenger inn. Særlig ABC- og NBCR-filtre beskytter mot atom-, biologiske, kjemiske og radiologiske trusler. Når slike systemer fungerer som de skal, kan personer oppholde seg inne i rommet over tid med trygg tilgang på ren luft.

Tilfluktsrom kan også redusere stråling fra radioaktivt nedfall. Tykk betong og riktig plassering i bygget bidrar til å skjerme mennesker fra deler av strålingen. Rommet gir ikke en absolutt garanti mot alle typer påvirkning, men det gir en betydelig økt sjanse for å komme trygt gjennom en akutt hendelse.

I Norge finnes det omtrent 600 offentlige tilfluktsrom med plass til rundt 300 000 personer. I tillegg kommer cirka 19 000 private rom, som til sammen kan ta imot ca. 2,2 millioner mennesker. Offentlige rom er beregnet for alle som oppholder seg i området når en hendelse inntreffer, mens private rom er for dem som vanligvis jobber eller bor i bygget rommet er knyttet til.

Ansvar, lovverk og vedlikehold

Sivilforsvaret har det overordnede ansvaret for å ha oversikt over tilfluktsrom i Norge. Kommunene skal på sin side ha kontroll over hvilke rom som finnes i egen kommune. Dette er forankret i sivilbeskyttelsesloven, som også fastslår eierens plikter når det gjelder drift og vedlikehold.

Eier og bruker av et tilfluktsrom har plikt til å holde rommet i forsvarlig stand. Rommet kan brukes som lager eller til andre fredstidsformål, men må kunne settes i beredskapsmessig stand innen 72 timer. På offentlige rom er det Sivilforsvaret som har ansvar for å klargjøre ved behov, mens ansvaret ligger hos eier og bruker for alle private rom.

Mange eiere kjenner ikke til omfanget av vedlikeholdsplikten. Forskrift om tilfluktsrom beskriver krav til regelmessig kontroll, funksjonstesting og tilstandsvurdering. Forebyggende vedlikehold kan blant annet innebære kontroll av dører, ventiler, rør og kabelgjennomføringer, samt sjekk av filterløsninger og ventilasjonssystem. Slike kontroller avdekker slitasje, rust, skader eller tidligere uheldige ombygginger som svekker funksjonen.

Aktuelle krav følger ofte forskriften som gjaldt da rommet ble bygget, hvis det ikke er gjort senere oppgraderinger. Eiere bør derfor vite byggeår, ha tilgang til tegningsgrunnlag og dokumentasjon, og gjerne innhente faglig hjelp for å tolke lovverk og forskrifter. En systematisk tilstandsvurdering, gjerne med en tilstandsrapport og kostnadskalkyle, gjør det enklere å planlegge nødvendige tiltak før en hendelse oppstår.

For eiere som ønsker mer kunnskap om vurdering, oppgradering og vedlikehold av tilfluktsrom, kan det være nyttig å hente informasjon, produkter og rådgivning fra fagmiljøer som Tilfluktsrom. Her finnes erfaring og kompetanse som kan gjøre arbeidet med planlegging og sikring av et trygt bomberom enklere og mer oversiktlig.