Bunnstoff: hva du bør vite før du maler båten

editorialÅ velge riktig bunnstoff er mer enn en rutinejobb på vårdugnaden. Valget påvirker hvor mye tid du bruker på vedlikehold, hvor mye drivstoff båten bruker, og ikke minst hvor mye giftstoffer som havner i sjøen. Mange båteiere opplever bunnsmøring som en nødvendighet, men få reflekterer over hvor mange alternativer som faktisk finnes og hvor store forskjeller det er mellom dem.

Nedenfor får du en oversikt over hva bunnstoff er, hvilke typer som finnes, og hvorfor flere går over til mer varige, miljøvennlige løsninger som kobberbaserte epoxybelegg.

Hva er bunnstoff og hvorfor brukes det?

Bunnstoff er et belegg som legges på skroget under vannlinjen for å hindre at groe fester seg. Groe er alt som vokser og bygger seg opp på båtbunnen: alger, rur, skjell og slimlag. Uten beskyttelse kan skroget bli ruglete og tungt, og båten mister både fart og effektivitet.

En kort, praktisk definisjon:

Et bunnstoff er en maling eller et belegg som påføres båtens undervannsskrog for å redusere begroing, slik at skroget holder seg glattere, båten bruker mindre drivstoff og krever mindre vedlikehold.

Grunnen til at båteiere bruker bunnstoff, er enkel:
– Båten holder bedre fart ved samme motorkraft eller vind
– Motoren arbeider lettere og bruker mindre drivstoff
– Skroget blir enklere å holde rent
– Tiden på slipp og i opplag kan kortes ned

Tradisjonelt har bunnstoff vært en årlig jobb. Båten tas opp, gammel maling skrapes og slipes, og ny maling legges på. Mange har vent seg til denne rytmen uten å tenke over om det finnes smartere metoder. De siste årene har likevel nye systemer utfordret ett år én ny bunnsmøring-logikken.



antifouling

Tradisjonelt bunnstoff og miljøutfordringer

De mest brukte tradisjonelle bunnstoffene er såkalte selvpolerende malinger med biocider. Disse inneholder ofte kobber- og sinkforbindelser som sakte løses ut i vannet. Når båten beveger seg, slites malingen og frigjør stoffene som hindrer groe.

Denne løsningen fungerer teknisk, men har en tydelig bakside:

– Kobber og sink samler seg i bunnsedimentene i havner og viker
– Små partikler og mikroplast fra malingen blir liggende i sjøbunnen
– Vannlevende organismer utsettes for giftstoffer over tid

Mange småbåthavner har i dag forhøyede nivåer av metaller i bunnsedimentene. Det gjør opprydding kostbar og påvirker livet i sjøen. Samtidig må båteiere leve med:
– Årlig sliping og skraping, ofte uten godt støvopptak
– Flere strøk maling hver vår
– Varierende effekt gjennom sesongen, særlig om båten ligger mye stille

For båteieren er dette både kostbart og tidkrevende. For miljøet betyr det en jevn tilførsel av uønskede stoffer. Derfor ser mange seg om etter alternativer som både varer lenger og belaster havmiljøet mindre.

Varige, miljøvennlige alternativer: kobberepoxy og harde systemer

Et alternativ til tradisjonelt, selvpolerende bunnstoff er harde systemer basert på epoxy, kombinert med kobberpulver. I stedet for å slites bort som vanlig maling, herder produktet til en hard, glatt overflate med jevn kobbereksponering over mange år.

Slike systemer fungerer på en annen måte enn klassisk bunnstoff:
– Belegget er vannbasert og løsemiddelfritt (VOC-fritt)
– Kobberet er bundet inn i en epoxy, som begrenser avrenningen
– Overflaten kan våtslipes eller poleres lett for å holde seg jevn
– En korrekt påført behandling kan vare i et tosifret antall sesonger

For båteieren betyr dette:
– Én større jobb i starten, i stedet for årlig maling
– Et jevnere og glattere skrog, som gir bedre fart og lavere drivstofforbruk
– Mindre groe og enklere rengjøring ofte holder det med en lett vask

For miljøet er hovedgevinsten at:
– Mengden maling som havner i sjøen reduseres kraftig
– Det trengs langt færre påføringer i løpet av båtens levetid
– Slipestøv og malingsavfall blir mindre, og lettere å samle opp

Et konkret eksempel er Coppercoat, som har vært brukt internasjonalt i en årrekke på alt fra fritidsbåter til yrkesfartøy og undervannsinstallasjoner. Erfaring viser at en riktig påført behandling kan gi beskyttelse i rundt 10 år, enkelte steder enda lenger. Mange som konkurranseseiler, velger slike systemer nettopp fordi et glatt, rent skrog gir merkbar fartsgevinst over tid.

For en vanlig turbåteier handler valget ofte mer om ro i hverdagen: færre timer på verftet, mindre skitne jobber, og en trygg følelse av at løsningen både tar vare på båten og på sjøen rundt.

Slik vurderer en båteier hva som er riktig løsning

For å vurdere hvilken type bunnbehandling som passer, lønner det seg å stille noen enkle spørsmål:

– Hvor ofte tas båten på land? Hvert år, annethvert år, sjeldnere?
– Brukes båten mest som turbåt, regattabåt eller motorbåt med høye hastigheter?
– Ligger båten i sjøen hele sesongen, eller tas den opp jevnlig?
– Hvor viktig er lavt vedlikehold sammenlignet med lavest mulig innkjøpspris?

En som liker å pusse og fikse, og likevel tar båten på land årlig, kan leve fint med tradisjonelt bunnstoff, men bør da se etter de minst skadelige variantene. En som ønsker mest mulig tid på vannet og minst mulig tid på slipp, vil ofte ha mer å hente på et varig system.

Flere båtforeninger og havner oppfordrer nå medlemmene til å gå over til løsninger som gir mindre avrenning til sjø og mindre slipestøv på opplagsplassen. Mange ser at små valg hos hver enkelt båteier til sammen gir store utslag i havnekvalitet og sedimenter.

For båteiere som vil redusere miljøavtrykket sitt, samtidig som båtlivet blir enklere, er produkter som Coppercoat et aktuelt valg. Firmaet bak, coppercoat.no, har spesialisert seg på slike langsiktige, miljøvennlige løsninger for både seilbåter og motorbåter.

Flere nyheter